Mennesket og universet - blitt til ved plan eller tilfeldighet?

(Kilde: Tro og vitenskap (kap 3). Lunde forlag. Red. Espen Utaker.)

Intelligent Design (ID) framsto som en bevegelse i 1990 årene. Molekylærbiologen M. Denton ga ut boka "Evolution: A tehory in crisis" i 1986. Han hevder at biologiske klasser ikke utvikler seg gradvis, fordi det er grenser for hvilke endringer det er mulig å oppnå ved trinnvise endringer i arvematerialet. Små enringer i en del av et komplekst system, fordrer samtidig endringer i andre deler for at systemet skal samvirke. "Hvordan kan endringer samvirke, uten at det skjer ved design?" spør han.

ID bevegelsen har et naturvitenskapelig utgangspunkt. Den hevder naturen selv gir grunnlag for å fastslå at den er designet. Det finnes både agnostikere, teister, kristne og folk med annen religiøs bakgrunn i bevegelsen. Kjente vitenskapsmenn har også før trodd på en designer uten å knytte det til en religion. Einstein mente at en ordnende logos var årsaken til at universet kunne beskrives så elegant matematisk-selv om han ikke var en troende jøde eller kristen.

I 1991 utga P. Johnson boka "Darwin on Trial" der han hevder evolusjonsteorien bygger på en naturalistisk filosofi. Naturalismen, som på forhånd utelukker en Designer fra naturen, er ingen nøytral posisjon. Dersom det å finne sannheten er et overordnet mål for vitenskapen, bør ikke en metode stå i veien for at sannheten blir avdekket. "Naturvitenskapen kan og bør bruke empiriske(eksperimentelle) metoder, men det behøver ikke bety at alt i naturen kan forklares ved utvalg og naturlover.

Oppmerksomheten til ID er mot utviklingsmekanismene. En kan ikke se at tilfeldighet og naturlover alene kan frambringe liv og nye kompliserte levende organer. Problemet er proteinene som etter alle lover for sannsynlighet ikke skulle finnes. I kroppen finnes det ca en million ulike typer proteiner. De består av meget lange kjeder av aminosyrer som må være lenket i en helt nøyaktig rekkefølge. Beregninger viser at proteiner ikke kan oppstå tilfeldig. Proteiner må også kopieres og til det trengs DNA-molekyler. Dessuten må det være en samordnende celle med membran for at kjemikaliene skal ha en funksjon. Hvordan oppsto dette molekylsamfunnet til å begynne med? Selv ateister kan snakke om livets mirakel. Ett DNA-molekyl i en enkelt amøbe inneholder genetisk informasjon som kan fylle åtti bøker på 500 sider.

DNA finnes i hver celle av kroppen vår i form av en dobbelt vindeltrapp med 3,2 millioner trappetrinn. Strekkes trappen ut, blir den 180 cm lang. Når vi har ca ti tusen trillioner celler i kroppen, blir det ca 2 millioner mil DNA. Ustanselig angripes, ødelegges eller repareres DNA-strenger. Dette skjer i en voldsom fart, og menneskets hjerne må overvåke endringene for at de ikke skal komme ut av lage..For at blod skal koagulere i sår, trengs det en rekke samtidige molekylære reaksjoner. Dersom ikke alle reaksjonene er aktive, vil det føre til forblødning og død. I de senere årene har en oppdaget at proteinene i cellene samvirker innbyrdes i grupper på 10 eller flere molekyler. Dette gjør det enda vanskeligere å forklare hvordan en celle kan oppstå og utvikle seg av seg selv.

Molekylærbiologen Michael J. Behe har pekt på at levende organismer har en ikke-reduserbar kompleksitet. Det innebærer at et komplekst organ ikke kan fungere uten at alle delene er på plass. Stephen C. Meyer peker på at utvikling av nye livsformer krever tilførsel av store mengder av informasjon. Proteiner må organiseres på nye måter i cellen. Nye celler må organiseres i nye vev, organer og kroppsdeler. Spesielt påpeker han den kambriske eksplosjon, da en rekke nye dyreformer oppsto over et relativt lite tidsrom. Han argumenterer for at darwinismens mekanisme er ute av stand til å framskaffe den informasjon som finnes i de nye genene som oppsto i kambrium. Ingen forkjemper for evolusjonsteorien har heller kunnet beskrive en mekanisme som kan forklare hvordan nye organer er blitt til. Troen på å skape fullverdig liv i laboratorier er i dag oppgitt av de fleste, selv om noen mener en kan frambringe noen få aminosyrer. (Om du er spesielt interessert, les f.eks: Naturvitenskapens basis og begrensninger.)

Livet, slik vi kjenner det, kan ikke ekstistere uten proteiner. Alle levende organismer, enten de er bakterier, sopp, planter, fisk, krypdyr, fugler, mennesker, amøber eller noe annet, er avhengige av proteiner for å fungere. Noen proteiner opptrer bare hos visse arter, mens andre proteiner er felles for alle arter. Proteiner som finnes hos alle arter, kalles allestedsnærværende proteiner. Proteiner er en viktig type biologiske molekyler. Et protein er bygd opp som en kjede av såkalte aminosyrer. Det finnes nøyaktig 20 aminosyrer som inngår i proteiner, og ved å koble disse sammen i forskjellige rekkefølger får man ulike proteiner med ulike egenskaper (blant annet på grunn av ulik tredimensjonal utforming). Proteiner består gjerne av alt fra noen titalls til flere hundre aminosyrer. Dette betyr at antallet av ulike proteiner som kan dannes er ufattelig stort. Man trenger for eksempel bare en kjede med litt over 60 aminosyrer før antall kombinasjonsmuligheter overstiger antall atomer i det kjente univers (som er sånn omtrent en million trilliarder trilliarder trilliarder, eller 10 opphøyd i 79).

For å sitere fra foredraget: 'Med andre ord betyr dette at materien har egenskaper som ved en spontan selvorganisering er i stand til å frambringe egenskapene i den genetiske koden, arvekoden. Sant nok har vitenskapen funnet en del av materiens egenskaper, men vi bør ikke tilskrive materien mer enn den kan gjøre. Det blir en 'materie i hullene filosofi', mens noen kristne har en tendens til en 'Gud i hullene filosofi': Der hvor en ikke vet, så regner en med Gud, ellers ikke. Gud har arbeidet både med det vi skjønner og ikke skjønner! Noe annet ville være å begrense Hans virke til noe som blir stadig mer perifert.

I den frie naturen finnes to typer av livets byggestener, alltid i 50/50 fordeling. I en vanlig amøbe kreves ca 400 proteiner. Poenget er at det kun er den ene type ('venstrehendte'), som kan være byggesten i levende materiale. Det skulle da innebære at det 'tilfeldigvis' ble dannet en amøbe som besto av 400 byggestener av typeV. Det tilsvarer å kaste mynt 400 ganger etter hverandre. Sannsynligheten for det er så liten at det første desimalet kommer på plass 121 etter kommaet. Det krever stor tro for å satse på dette, større enn å tro at det er en Intelligent Designer bak. Men så slipper de 'ubehaget med å regne med Gud'. Det er nok en motivasjon for mange: at en kan 'gjøre som en vil-være fri', uten noen absolutter og normer å forholde seg til.

Undringen over tilværelsen blir ikke mindre om en ser utover i universet: De typer krefter som finnes der: Gravitasjonskrefter, den elektromagnetiske kraften og den svake og sterke kjernekraften har størrelser som er nøyaktig justert slik at universet kan fungere. Endres denne balansen ørlite grann, vil stjernene enten brenne opp for fort eller så sakte at de ikke gir tilstrekkelig energikilder til å opprettholde liv. Astrofysikere taler om en kosmologisk konstant. Hadde denne vært en smule annerledes, ville universet enten ha eksplodert eller klappet sammen (se det teleologiske "gudsbevis")

Er vi skapt for å leve på jorda, eller har jorden formet oss? Det er det grunnleggende eksistensielle spørsmålet. Det er gode grunner for å hevde at troen på en intelligent igangsetter og opprettholder gir oss en bedre forståelse av den rike virkeligheten vi er del av.

Utvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund